Det er lite som er så macho som krig. Der menn er drapsmenn og kvinner er ofre. Hvor mange filmer har vi sett gjennom et halvt liv, som har bygget opp rundt dette bildet av modige soldater som skyter først og ikke engang spør etterpå, der heftige kamper, stramme uniformer, moderne våpen, kjappe jagerfly og spenstige kommentarer menn imellom, og som har romantisert krigens vesen? Eller, muligens enda verre: normalisert krig som løsningen på konflikt og verdens uro i vårt enkle popkulturelle sinn?
Fredsbevegelsen og kvinnebevegelsen har det til felles at de vil endre premissene for vårt samfunn. Ikke rart de tidlig fant sammen.
Fred er det annet valg
