Til høsten er det 30 år siden jeg flyttet til Oslobyen. Fortsatt hender det at jeg får kommentarer om det at jeg ennå snakker nordlending. Tanken på å endre dialekt har aldri streifet meg. Faktisk synes jeg det er såpass trøblete å legge om uttalen at når jeg snakker med dansker som ikke forstår meg, så snakker jeg heller engelsk enn bokmål. Men for enkelthets skyld dropper jeg de aller særeste dialektordene her sør, sjøl om de gjerne dukker opp når jeg er nordafor og får frisket opp vokabularet. Ord som klatteraktig, strikvarg, gaura, loddpipa osv. osv.