En gang på 60-tallet hjalp jeg en ungarsk student med korrektur på oversatte ungarske dikt for Vinduet. Og ble invitert på kaffe i den ungarske legasjonen, til den sympatiske madame Rosza – jøde og enke etter en mann drept i Auschwitz. Hun tilbød meg et stipend til sommerkurs i Ungarn om landet og kulturen, ved Balaton-sjøen – utveksling styrker vennskapet mellom folkene, sa hun. Jeg studerte tysk og skulle få være i DDR-gruppa.