Jeg er invadert! Ikke av Putin, men av mus (ille nok), monstermus (enda verre) og skoglemen (dypt tragisk). Jeg trodde Lemen holdt seg på fjellet, men nei, ingenting er lenger normalt. De har flyttet inn i skogshytta mi, tydeligvis raskt fornøyd med fasilitetene, uten synlige fiender, med gode og trygge oppvekstvilkår, godt etablert og ganske så hyttevarme, tross sparebluss. I utgangspunktet er jeg glad i dyr, klapper alle bikkjer, mater fugla om vinteren og er medlem av diverse dyrevernsorganisasjoner (skulle bare mangle). Jeg får jo takk og lov fortsatt ferdes fritt i hytta, sjøl om den er invadert. Men invasjoner er ingen spøk og setter sitt preg. Hyttas samlingspunkt og stolthet, den blå hjørnesofaen, eneste som er kjøpt inn nytt til hytta, båret, slepet, dratt og montert, er i ferd med å bli tilintetgjort, gjennomhullet som en sveitserost med ganger og nødutganger, transformert til bolig, fødestue og episenter.