Jeg kjenner det igjen hos deg, jeg kjenner igjen meg selv, hos deg. Du kommer inn fra snøen, faller deg selv tungt ned på benken i gangen. Du er helt gjennomsiktig, treningen har slitt deg ut. Det er tomt, du er flat. Du drar deg til middagsbordet. En bit mat i munnen, og poff!
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
