Glitrende platåsko dunket taktfast i scenegulvet. I et røykfylt lokale, omringet av svette mennesker, sto en tiåring. Tiåringen var meg, og jeg var på min aller første rockekonsert. Konsertbillettene hadde kommet noen dager i forveien per post. Adressat: Meg. Avsender: Wig Wam. Konvolutten manglet riktig nok frimerke, men det stusset jeg ikke over.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
