Våre barndoms juler er blinkende stjerner i en fjern fortid – en sareptakrukke av lukter, lyder og lys. Kirkeklokkene ringte jula inn over hele landet klokka fem. Da begynte det – alt vi hadde forberedt i hele adventstiden. Og mens vi sto på trappa og lyttet til klokkene, dalte snøen stille ned, hvert år. For selvsagt ble det snø.