«En skulle vøri fire år i romjul», sang Alf Prøysen. Ham om det. Jeg skulle vært myndig på slutten av syttitallet, for da var det karrieremuligheter! Band ga ut musikk i nær sagt alle sjangere og føyk inn på nåtidige lister over klassiske utgivelser. Det var disco, funk, punk, glam, nyveiv, folk, prog, tungrock og … Dire Straits. Punkerne må nevnes eksplisitt for de insisterte på at det måtte da for effan gå an å spille i band uten å kunne spille, og så fikk jaggu også de gi ut plater som siden ble legendariske. Verden var sannelig vid åpen.