På mesaninen i første etasje på Deichmanske bibliotek i Bjørvika sitter papiravislesere i høye, beigebrune ørelappstoler. Der har de satt dem. På mesaninen, for ikke alle vet hva en mesanin er, men papiravislesere vet det. Snart havner nok det ordet også på historiens skraphaug sammen med lorgnett, pilleeske, snurrebart og andre snurrepiperier. Ingen merker akkurat når et ord dør. Dør det når ingen har brukt det på en uke eller et år eller når alle har sluttet å lese det? Eller dør ord når de ikke lenger finnes i noens minne? Hvor mange ord dør i så fall når en papiravisleser dør?