IdéerIdeer

Vendepunktet

Menstad-slaget viste at fagorganisasjon var et holdbart festningsverk i kamp mot makta. I dag er det 90 år siden sammenstøtet.

Jonas Bals (tekst) og Knut Løvås (foto), illustrasjon
MENSTAD! STREIK! Arrestasjonen av fagforeningslederen Arthur J. Berby tente sinnet hos arbeiderne ved Menstad. Forsvarsminister Vidkun Quisling ville gjerne framstå som den sterke mann i kampen mot de streikende. Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Knut LøvåsMENSTAD! STREIK! Arrestasjonen av fagforeningslederen Arthur J. Berby tente sinnet hos arbeiderne ved Menstad. Forsvarsminister Vidkun Quisling ville gjerne framstå som den sterke mann i kampen mot de streikende. Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Knut Løvås

Menstad-slaget var en liten trefning i en større krig. Det fant sted under storlockouten i 1931, da mer enn 60.000 arbeidere var utestengt fra arbeidsplassene sine i flere måneder. Selve «krigen» handlet om arbeidsgivernes ønske om kraftige lønnsnedslag, mens trefningene handlet om hvilke våpen partene kunne ta i bruk. Ved Menstad-havna i Telemark valgte Norsk Hydro å bruke streikebrytere til å få lastet salpeteren på skipene, slik de hadde gjort flere ganger før. For arbeiderbevegelsen var det en judasgjerning og en solidaritetsforbrytelse; for arbeidsgiverne handlet det om «arbeidets frihet» og om å anerkjenne retten til å være uorganisert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Kunst

Ved en tilfel­dighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjo­nal­mu­seets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

Kunstig intelligens

I sin egen visjon for kunstig intel­ligens vil Kina gi tekno­lo­gien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i ameri­kanske Open AI.

Bøker

Håkon Kol­mann­skog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debatt­bøker – og bøker om strikking.