Menstad-slaget viste at fagorganisasjon var et holdbart festningsverk i kamp mot makta. I dag er det 90 år siden sammenstøtet.

Vendepunktet

MENSTAD! STREIK! Arrestasjonen av fagforeningslederen Arthur J. Berby tente sinnet hos arbeiderne ved Menstad. Forsvarsminister Vidkun Quisling ville gjerne framstå som den sterke mann i kampen mot de streikende. Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Knut Løvås

Menstad-slaget var en liten trefning i en større krig. Det fant sted under storlockouten i 1931, da mer enn 60.000 arbeidere var utestengt fra arbeidsplassene sine i flere måneder. Selve «krigen» handlet om arbeidsgivernes ønske om kraftige lønnsnedslag, mens trefningene handlet om hvilke våpen partene kunne ta i bruk. Ved Menstad-havna i Telemark valgte Norsk Hydro å bruke streikebrytere til å få lastet salpeteren på skipene, slik de hadde gjort flere ganger før. For arbeiderbevegelsen var det en judasgjerning og en solidaritetsforbrytelse; for arbeidsgiverne handlet det om «arbeidets frihet» og om å anerkjenne retten til å være uorganisert.

Mer fra Klassekampen