Selvsagt medfører abortsaken sterke følelser. Jeg glemmer aldri det sinte fjeset til legen som bøyde seg over meg da jeg lå på operasjonsstua, mens han sa at utskrapingen han skulle foreta var feil og unødvendig. Jeg gled inn i narkosen minuttet etterpå, prøvde å si noe om at jeg skulle ta utdanning, men klarte det ikke før søvnen overtok. Legen mente at jeg, en knapt 18 år gammel jente, ikke skulle få ta abort. Kvelden før var jeg kommet til sykehuset i Wergelandsveien i Oslo. Jeg lå på en diger sal med mange unge kvinner, og husker at det var veldig høyt opp til taket. Morgenen etter fikk jeg «likegladsprøyte» før jeg ble kjørt ned til operasjonssalen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
