IdéerIdeer

Gjensyn med Ways of Seeing

Mediene ble blindet i møte med spetakkelet rundt «Ways of Seeing». Det er på tide å se på hva stykket faktisk handlet om.

SYNSMÅTER: «Ways of Seeing» viser hvordan det kolonimaktens blikk videreføres også etter frigjøringen. Her skuespiller Hanan Benammar, som forteller om sin egen avdøde far, spilt av Ali Djabary (i buskene). FOTO: LEIF GABRIELSEN Leif GabrielsenSYNSMÅTER: «Ways of Seeing» viser hvordan det kolonimaktens blikk videreføres også etter frigjøringen. Her skuespiller Hanan Benammar, som forteller om sin egen avdøde far, spilt av Ali Djabary (i buskene). FOTO: LEIF GABRIELSEN Leif Gabrielsen

Før alt er glemt, er det enda en gang nødvendig å få fram hva teaterstykket «Ways of Seeing» handlet om. I forestillingen blandes tre teatertradisjoner: dokumentarteateret, det politiske aksjonsteateret og gruppeteateret. Av forestillingens tre deler handler første og tredje del om flyktning- og minoritetsproblematikk i dagens Europa; her dominerer en dokumentarisk, refererende dramaturgi. Den midterste delen tematiserer maktstrukturer og rasisme i forbindelse med overvåking i Norge gjennom å iscenesette en aktivistisk motstrategi til statlig overvåking.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Essay

Hva er egentlig greia med nordmenn og spel?

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Signert

Jason Arday-saka er ei påminning om alltid å stille kritiske spørsmål, også til sterke historier.