Det er om lag femti år siden første gang jeg var med i mitt første demonstrasjonstog på 1. mai. På slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet var det, forsiktig sagt, ganske langt mellom gatedemonstrasjonene i småbyen. Det å ta seg den frihet å gå ut på gater og torg og markere sine synspunkter sammen med andre er på en måte også å stille seg lagelig til hogg for meningsmotstandere. Samtidig er det jo en liten personlig seier å tørre å gjøre det.