Kringla HeimsinsMiddelalder

Kropp og kvaler

Kirken var så visst ikke passiv i kampen om kroppen. Den prøvde å få kontroll over verdslige kroppsidealer, men måtte svelge flere kameler.

Hans Jacob Orning
NAKEN MAKT: I antikken var den nakne kroppen – først og fremst den ­mannlige kroppen – ikon for makt og sosial rang kultstatus, skriver Hans Jacob Orning. Her Zeus eller Posei­don fra cirka 460 fvt.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS NAKEN MAKT: I antikken var den nakne kroppen – først og fremst den ­mannlige kroppen – ikon for makt og sosial rang kultstatus, skriver Hans Jacob Orning. Her Zeus eller Posei­don fra cirka 460 fvt.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Synet på kropp i middelalderen er blitt en føljetong i Klassekampens spalter, sist fulgt opp av Christine Amadou i Kringla Heimsins 22. februar, der hun skriver at kroppen i middelalderen ikke ble ansett som ond, men at den måtte holdes i tømme. Forskjellen fra antikken var dels at manuelt kroppsarbeid nå ble oppvurdert, dels at asketene tok over olympiernes rolle som tidens idrettshelter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Reportasje

De siste dagene har frontlinja rundt det omstridte høyde­draget Ali al-Taher i Sør-Libanon rykket nærmere. Mange som hadde vendt tilbake hit, flykter nå på nytt.

Kunst

Deichman Bjørvika viser også kunst. I høst er hoved­biblioteket særlig rikt på stadig skiftende visuelle bidrag.

Kronikk

Påstanden om at Norge bryter Svalbard­traktaten kan faktisk feire 75-års­ju­bi­leum i år.