Kringla HeimsinsMiddelalder

Kropp og kvaler

Kirken var så visst ikke passiv i kampen om kroppen. Den prøvde å få kontroll over verdslige kroppsidealer, men måtte svelge flere kameler.

NAKEN MAKT: I antikken var den nakne kroppen – først og fremst den ­mannlige kroppen – ikon for makt og sosial rang kultstatus, skriver Hans Jacob Orning. Her Zeus eller Posei­don fra cirka 460 fvt.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS NAKEN MAKT: I antikken var den nakne kroppen – først og fremst den ­mannlige kroppen – ikon for makt og sosial rang kultstatus, skriver Hans Jacob Orning. Her Zeus eller Posei­don fra cirka 460 fvt.FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Synet på kropp i middelalderen er blitt en føljetong i Klassekampens spalter, sist fulgt opp av Christine Amadou i Kringla Heimsins 22. februar, der hun skriver at kroppen i middelalderen ikke ble ansett som ond, men at den måtte holdes i tømme. Forskjellen fra antikken var dels at manuelt kroppsarbeid nå ble oppvurdert, dels at asketene tok over olympiernes rolle som tidens idrettshelter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Statsvitenskap

Francis Fukuyama viser til empiri når han skriver at politiske tiltak må demme opp for mennes­ke­lige tilbøye­lig­heter.

Ukraina

En ny europeisk-amerikansk plan skal bane vei for fred i Ukraina. Men Trumps diesel­av­tale kan sette kjepper i hjulene.

Ideer

Michel Foucault ville fylt 100 år i dag. Hvordan ble en kon­tro­ver­siell fransk aktivist verdens (kanskje) mest siterte akademiker?