Jeg orker ikke klokker som tikker høyt, sier du, og jeg sier meg enig. Hver gang jeg er hos mamma, er det første jeg gjør å stoppe det semi-ironiske gjøkuret hun har hengt opp i det som pleide å være rommet mitt. I stua er det verre, der har det gode gamle vegguret fått selskap av et par–tre stykker fra bestemors hus. De tikker i utakt. Men at tida går, det er de enige om.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
