Ideer

Når staten leker butikk

Det fins mer enn én måte å privatisere en velferdsstat på. I Norge har vi dessverre prøvd de fleste, skriver Linn Herning og Ola Innset.

© ILLUSTRASJON: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com © ILLUSTRASJON: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

«Heller kjapp og privat enn offentlig og lat», lød et høyresideslagord på 1980-tallet. Tross gjentatte angrep har velferdsstaten likevel overlevd opp til vår egen tid, og ettersom de offentlige utgiftene som andel av BNP stadig går opp, er det vel trygt å si at privatiseringen ble slått tilbake? Vel, det kommer an på hva man mener med begrepet «privatisering».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Bolig

Fra 1. juli dobles husleia for omsorgs­bo­ligen til Kåre Lindeland, selv om han for et halvt år siden ble lovt at økningen skulle skje gradvis og over lengre tid.

Slavehandelen

Det som skjedde om bord på slave­ski­pet «The Zong», ble et symbol i kampen mot slave­han­delen. Det var ikke uten grunn.

Kronikk

Jo, vi kan gjøre noe: Her er fire konkrete krav til en norsk atomvå­pen­po­litikk som virker.