Den som har lest Jens Bjørneboe glemmer det ikke, selv om produksjonen hans også er noe sprikende. Som dikter skrev han gjerne i bundet form, der det rytmiske og det rimende gir en ekstra kraft til både poesi og postulater. Som i et av hans mest berømte dikt, «Om ungdommens råskap» fra 1965:
Jens Bjørneboe (1920–76): Bestialitetens og ømhetens dikter.