I vår flyttet blodsugeren inn. Skabben. Den nøyde seg ikke med blodet, den tok vettet, penga, kjærligheten og nærmest livet, også. Istedenfor at vi tok knekken på den, tok den knekken på oss. Å kaste sæ i ælva har tidvis fristet. Ikke bare fordi kløen gjør deg sinnssyk, men fordi hele situasjonen, alle konsekvensene av å få skabb, er hinsides all fornuft.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
