En gang jeg følte for å være litt alene, reiste jeg til Alaska. Der kan man ferdes i ukevis uten å støte på mennesker. De aller fleste gullgraverne hadde reist hjem for lenge siden. På min ensomme vandring traff jeg en dag en russisk bjørn. At den var russisk, skjønte jeg på dialekten. Han presenterte seg som Boris og sa at han hadde rømt fra et sirkus i byen Tomsk. Han hadde tatt veien nordover og til slutt endt opp ved Beringstredet. Derfra hadde han svømt over til Alaska, for der følte han seg temmelig sikker på at ingen ville komme etter ham.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
