En skulle tru at det var voksenlivets gjøren og laden som forårsaka den evige følelsen av å ikke klare å fullføre noe som helst. Det er ikke fordi vi har mer å gjøre som voksne, men fordi barn driter i alt rundt seg. Selv om jeg ikke for noe i hele verden vil tilbake til den nedrige tilstanden det er å være et ufullkomment menneske, altså et barn, savner jeg å ikke ennå ha oppdaga egen utilstrekkelighet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
