Kringla HeimsinsMiddelalder

Pest, kunst og vitenskap

Svartedauden slo ned som en meteor i middelalderens samfunn. På hvilken måte endret det kunsthistorien?

Erling S. Skaug, Dr.philos., prof.em. i kunst­teknologi og konservering, IAKK, UiO
MOTIVSTEMPLING: Simone Martini utviklet stempelornamentikken i italiensk maleri rundt 1315–1320. Bebudelsen for domkirken i Siena er datert 1333. Her utsnitt av Gabriel og detalj av glorien, der åtte forskjellige motivstempler er brukt i komplekse kombinasjoner. BEGGE FOTO: ERLING S. SKAUG MOTIVSTEMPLING: Simone Martini utviklet stempelornamentikken i italiensk maleri rundt 1315–1320. Bebudelsen for domkirken i Siena er datert 1333. Her utsnitt av Gabriel og detalj av glorien, der åtte forskjellige motivstempler er brukt i komplekse kombinasjoner. BEGGE FOTO: ERLING S. SKAUG

Spiller katastrofer en rolle i teoribygging innen kunst og vitenskap? Sine forskjeller til tross har både «harde» naturvitenskaper og «myke» humaniora vært påvirket av ideologiske konvensjoner og trossystemer. Eksempelvis kan vi i begge disipliner finne polariseringer mellom «katastrofisme» og «evolusjonisme».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent