Hun var pasient i norsk psykiatri, og ankommet et nytt sted. Enda et. Det var gått et år. Angst og indre demoner hadde drevet henne inn i taus kontaktløshet. De varme hendene og stemmene nådde henne ikke, i alle fall ikke så vi kunne se det. Blikket stirret tomt rett frem eller til siden, øynene ofte lukket. Hese enstavelsesord over tørre lepper innimellom.