«De ville bak fjellet» ble folk i Nordvågen kalt i gjenreisningstida. Særlig var det under de årlige julerevyene på Magerøya at mange lo og fortalte røverhistorier om det som foregikk fire-fem kilometer fra hovedstaden i kommunen, Honningsvåg. Villskapen ble spesielt knyttet til finlenderne som hadde bosatt seg i fiskeværet. Dette var hardføre folk som hadde vandret til fots og på ski fra nordlige Finland. Fattigdommen hadde da som nå drevet tusenvis på flukt, i håp om å oppnå levelige vilkår. De kalte kysten Ruija, og forfatteren og fotografen Samueli Paulaharju (1875–1944) skreiv om det mjuke gullet i havet som kunne skjæres med kniv. Nå levde de av fisk og fiskearbeid sammen med samer og norske.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
