Jeg har alltid lurt på hvorfor både moren og faren min hadde engelske navn. Begge kom fra arbeiderklassen og det var ikke antydning til engelske aner i noen av familiene. Pappa kom fra Kampen og het Harry. Mamma het Margot. Glad jeg ikke ble gutt og fikk navnet Harry etter min far. Jeg hadde ikke noe imot Harry navnet som barn. Det skilte seg positivt ut blant andre trauste, norske navn og faren min var en fin fyr. I dag er det vel ingen som gir det navnet til norske guttebarn. Harry meg ditt og Harry meg datt. Hårsveisen er Harry, bilen din er det og smaken din. Det siste er at en kostbar ring forbeholdt ingeniører som er utdanna i Trondheim, er Harry.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
