Det var en slik dag jeg aldri glemmer. Jeg våknet på hytta i skogen til duften av speilegg og kaffe. Det var i mars måned, termometeret viste minus to, skiene var ferdig preparert, jeg ville ut en tur for meg selv. Prøve kreftene, se hvor mye jeg orket, en kolle et godt stykke unna var målet. Sola varmet fra skyfri himmel, ikke et vindpust, helt stille, ikke et menneske å se, på hverdagene i Marka er det nesten ikke folk. Det var nettopp hva jeg søkte, stillheten, opplevelsen av å være alene i alt det hvite rundt meg, kjenne tilhørigheten til den vakre, nesten trolske naturen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
