Kringla HeimsinsKongesaga

Saga- tidens Oslo

Flere kongesagaer maler et bilde av Oslo som en av hovedscenene for storpolitikk preget av alliansedannelser, konflikter og intriger.

Stefka Georgieva Eriksen, forskningsdirektør ved Norsk institutt for kulturminneforskning12. aug. 2019

GRUNNLEGGEREN: Denne teppeveven som henger i Oslo rådhus viser Harald Hardråde som grunnlegger byen.ILLUSTRASJON: AXEL REVOL OG ULRIKKE GREVE, SIRI HAVRAN/BONO GRUNNLEGGEREN: Denne teppeveven som henger i Oslo rådhus viser Harald Hardråde som grunnlegger byen.ILLUSTRASJON: AXEL REVOL OG ULRIKKE GREVE, SIRI HAVRAN/BONO

Mange kongesagaer fra middelalderen, som Snorre Sturlusons Heimskringla, Sverres saga og Håkon Håkonssons saga nevner Oslo som en av hovedscenene for alle slags aktiviteter og interaksjoner: fra storpolitikk, administrasjon og alliansedannelse; til konflikter og intriger; til handel og andre hverdagslige hendelser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Saga- tidens Oslo

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Ved en tilfeldighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjonalmuseets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Håkon Kolmannskog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debattbøker – og bøker om strikking.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Ved en tilfel­dighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjo­nal­mu­seets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intel­ligens vil Kina gi tekno­lo­gien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i ameri­kanske Open AI.

Håkon Kol­mann­skog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debatt­bøker – og bøker om strikking.

Ved en tilfeldighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjonalmuseets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Håkon Kolmannskog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debattbøker – og bøker om strikking.