Tekstilkunstneren Irene Myran døde lørdag, 70 år gammel. Myrans tiger henger på soveromsveggen min. Den minner meg om et stort og originalt kunstnerskap, særlig når morgensola sniker seg inn på mitt kammers og gir hennes kraftfulle koloritt et ekstra strøk med sin forgylte pensel. Irene var født i Oslo i 1948 og utdannet seg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i samme by. Tidlig fant hun sin helt særegne stil, både i motivvalg og teknikk. Hun dyrket naturens motiver: eksotiske dyr og fugler, ofte i en stilisert form med fantasifull bruk av både farger og dekorasjoner. Hun kunne også fordype seg i motiver fra en fyrstikkeske, et gammelt tobakkslokk, en plakat, et frimerke – eller den gamle logoen til et plateselskap, som hun benyttet i tekstilverket «Sonate». Dette var tittelen på hennes siste utstilling, en retrospektiv presentasjon på Soft Galleri i Oslo så seint som i vår. Irene Myran var til stede, høyst våkent til stede, slik hun også var under feiringen av sin 70-årsdag før jul i fjor, tross en kroppslig svekkelse som gjorde henne avhengig av rullestol de siste månedene.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
