Han ville ha rynket sin sensible nese i gremmelse over Pride-paraden, min gamle sjef på Nationaltheatret. Den alltid like ulastelig antrukne lille mannen kunne ikke fordra at mennesker var «vulgære» og blafret med sitt privatliv til hvem det nå måtte være. Å vise sin legning, langt mindre demonstrere sine kjødelige lyster offentlig, var utenkelig for denne høyt respekterte Thalias tjener, som toppet sin egen skuespillerkarriere med ettordsreplikken «Goddag», som senil bestefar i et Brecht-stykke.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
