Jeg er en fyr som i utgangspunktet syns Twitter er et sort, kaldt hull som premierer kynikere og mobbere. Samtidig har jeg ikke greid å holde meg unna, og i flere år har det plaget meg at antall følgere stagnerte på litt over 980 – altså under den magiske grensa på 1000. Jeg brydde meg ikke om det var porno-spamkontoer eller russiske roboter, jeg ville bare ha flere følgere så jeg kunne knuse glasstaket. Og så skulle jeg roe ned og slutte å bruke tid på Twitter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
