Jeg har opplevd et mirakel. Det skjedde for mange år siden. Som journalist besøkte jeg et sykehjem, nysgjerrig på hvem beboerne der var. Hvilket liv de hadde og hadde hatt, hva de hadde opplevd. Da som nå var det fleste sykehjemsbeboere preget av demens. Du har kanskje sett dem, alle som sitter i korridoren eller dagligstuen og dupper med haken nede på brystet. Dette var folk som hadde gjort sin innsats i familie og samfunn, men som nå var sunket inn i et skyggeland. Trodde jeg, som de fleste andre. På den tiden – for ca. 30 år siden – var oppfatningen at personer med demens først og fremst skulle ha god omsorg, noe annet kunne ikke hjelpe dem.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
