Jeg har sans forHenrik Ibsen. Vi henger begge på Antikvariatet i Trondheim, jeg for å drikke øl og skrive om kjærlighet samt mer uviktige ting, han bare for å henge. Han henger her nå, innrammet på veggen ved bordet der jeg sitter, med Nidelven bak seg og ansiktet vendt mot bokdekkede vegger fra den gang stedet fikk sitt navn.