Jeg har sans forHenrik Ibsen. Vi henger begge på Antikvariatet i Trondheim, jeg for å drikke øl og skrive om kjærlighet samt mer uviktige ting, han bare for å henge. Han henger her nå, innrammet på veggen ved bordet der jeg sitter, med Nidelven bak seg og ansiktet vendt mot bokdekkede vegger fra den gang stedet fikk sitt navn.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
