Hippodromen i Konstantinopel ble først bygd av keiserne Septimus Severus og Konstantin den store. Den hadde veddeløpsbanens karakteristiske hårnålsform og var først og fremst beregnet på hesteløp. Men banen spilte en viktig rolle i det keiserlige seremoniellet og var forbundet med palasset som lå vegg i vegg. Det var i hippodromen nye keisere ble utnevnt og hyllet og militære triumfer feiret. I enden av banen var det bygd en keiserlosje tilknyttet et mottakelsesrom. For dette var arenaen der keiser og folk møttes.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
