Høsten 1960 startet jeg ut i verden, som 15-årig messegutt på M/S Tanafjord, som gikk i linjefart mellom Nord-Europa og Øst- og Sør-Afrika. Ut i Atlanteren, gjennom Gibraltar, Middelhavet, Suezkanalen, Rødehavet, Det indiske hav. Tur-retur. Jeg fikk fort syn for sagn: Guttedrømmen besto i å vaske kopper etter 24 mann sju ganger hver dag. Det ble en røff hverdag for unggutten fra første stund, med et eget språk. Det het ikke ’ja’, ikke engang ’yes’, men «Ta f. ■ på yes!». I det hele tatt måtte jeg forholde meg til en ny virkelighet, med ’sekken’ i den tilstøtende byssa – sjømannsspråk for ’second’ kokk, må vite – som mentor.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
