Kringla HeimsinsMiddelalder

Harald den ikke-hellige

På 1100-tallet spratt lokale helgener opp som paddehatter. Men hvorfor ble ikke den populære Harald Gille Norges nasjonalhelgen?

Hans Jacob Orning, professor i eldre historie, Universitetet i Oslo
TRENGTE INGEN: Kong Sverre kunne ha gjort farfaren til en helgen og dermed økt den politiske legitimiteten sin. Men han valgte heller å stå alene – som Guds direkte utvalgte uten noen mellommenn. MALERI: KNUD BERGSLIEN, 1870 TRENGTE INGEN: Kong Sverre kunne ha gjort farfaren til en helgen og dermed økt den politiske legitimiteten sin. Men han valgte heller å stå alene – som Guds direkte utvalgte uten noen mellommenn. MALERI: KNUD BERGSLIEN, 1870

Sist gang jeg skrev i Kringla Heimsins (22. oktober) var det om hvordan danskene fikk sin nasjonalhelgen i Knud Lavard etter at han ble myrdet i bakhold i 1131. Fem år senere ble den norske kong Harald Gille drept på like brutalt vis. I likhet med Knud Lavard (far til Valdemar den store) tilhørte han historiens seierherrer – Haralds sønnesønn var ingen ringere enn kong Sverre. Men ulikt sin danske kollega ble Harald aldri noen offisiell norsk helgen. Hvorfor forsøkte ikke Sverre å få sin farfar helgenkåret?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Reportasje

Folk i Russland og Finland var bundet sammen av geografien. I sommer bestemte den finske regje­ringen seg for å forlenge stengingen av grensa på ubestemt tid.

Debatt

Mina Adampour har gjort flere mislykkede forsøk på å pensjonere seg fra samfunns­de­batten. Denne gang var det naturen som fikk henne på jobb igjen.

Sverige

Det stormer rundt Vänster­par­tiet i Sverige, der politiet gransker mistanker om valgfusk.