En stund, da jeg var yngre og nettopp hadde flytta til Bergen for å studere, hadde jeg enorm glede av å kikke opp i andre etasje på andre siden av gata fra der vi bodde, inn i et stort, opplyst hjørnevindu, der en hvithåret mann hver eneste kveld satt fordypet i en bok. Om jeg ikke husker feil, hendte det ikke sjelden, litt utpå kvelden, at han satt i bar overkropp, og at han da lot boka hvile på den litt fyldige magen. Bøkene var, i hvert fall slik jeg husker det, gjerne ualminnelig store, skinninnbundne med tynne, pergamentaktige blad, slik at det ikke var vanskelig å se at det var den klassiske litteraturen han leste, gresk, latin. Det tok noen måneder før jeg var tungt nok innrullert i det bergenske studentliv til å forstå at det faste stillebenet av den lesende mannen var Georg Johannesen.