Klokka er 5.02 når Sverre parkerer på Filipstadkaia og Banan-Mathiessen. Det er på slutten av 1960-tallet, vi er en studentgjeng som er her en gang i uka, i inntil 18 uutholdelige timer, for Norge har verdensrekord i bananer. Timelønna er ni kroner. Først monterer vi transportbåndene, og ved sjutida er de 10–15.000 kassene på vei mens vi teller med et apparat.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
