Det var no fyre jol, i adventstidi, det var medan eg kveldsstelte hestane, då vart eg vare ei liti mus som sat på den smale kanten av vatsspannet i stallgangen hjå Balder, og ho tøygde seg ned og drakk småe supar, eldende snøgt sup for sup. Ho var so nett og fin, og eg kalla henne radt for Sørine Navarhaugen som var teikna like nett og fin i bladet «Bustenskjold» som eg hadde kjøpt til jol. Ja, for eg trur plent at denne musi var ei hoe.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
