Kringla HeimsinsMiddelalder

Kongens død

I middelalderens samfunn var konflikt en vanlig del av tilværelsen. Maktkamp mellom fraksjoner kunne være en form for balanse.

Hans Jacob Orning, professor i eldre historie, Universitetet i Oslo
KONFLIKTFYLTE TIDER: Mens birkebeinerne stred mot baglerne, var det også maktkamper innad i flokkene. Dette ble spesielt tydelig etter kong Sverres død, skriver Hans Jacob Orning. MALERI: PETER NICOLAI ARBO (1831–1892), «KONG SVERRES TOG OVER VOSSEFJELLENE» KONFLIKTFYLTE TIDER: Mens birkebeinerne stred mot baglerne, var det også maktkamper innad i flokkene. Dette ble spesielt tydelig etter kong Sverres død, skriver Hans Jacob Orning. MALERI: PETER NICOLAI ARBO (1831–1892), «KONG SVERRES TOG OVER VOSSEFJELLENE»

Da kong Olav 5. døde 17. januar 1991, strømmet folk til Slottsparken og tente lys for å hedre den døde kongen. I middelalderen var kongens død først og fremst knyttet til hemmelighold. Grunnen var at en konges død åpnet for en situasjon der alt kunne skje. I løpet av to år – fra 1202 til 1204 – døde fire norske konger, tre av dem av unaturlige årsaker. Resultatene av deres død var imidlertid høyst forskjellige, og paradoksalt nok var kompliserte tronskifter ofte de mest vellyke på lengre sikt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Teater

Dramatiker Arne Lygre er kjent for å tematisere de store eksis­ten­si­elle spørs­må­lene. Der er det ingen rom for hans eget «jeg».

Signert

Mens bolig­mar­kedet går fra vondt til verre, må den norske bolig­ei­eren sette sin lit til algo­rit­me­styrte meglerhus.

Bøker

Forfatter Sigrid Undset blir vurdert som helgen. – Det høres nesten ut som en gimmick, sier litte­ra­tur­pro­fessor.