Kringla HeimsinsMiddelalder

Kongens død

I middelalderens samfunn var konflikt en vanlig del av tilværelsen. Maktkamp mellom fraksjoner kunne være en form for balanse.

KONFLIKTFYLTE TIDER: Mens birkebeinerne stred mot baglerne, var det også maktkamper innad i flokkene. Dette ble spesielt tydelig etter kong Sverres død, skriver Hans Jacob Orning. MALERI: PETER NICOLAI ARBO (1831–1892), «KONG SVERRES TOG OVER VOSSEFJELLENE» KONFLIKTFYLTE TIDER: Mens birkebeinerne stred mot baglerne, var det også maktkamper innad i flokkene. Dette ble spesielt tydelig etter kong Sverres død, skriver Hans Jacob Orning. MALERI: PETER NICOLAI ARBO (1831–1892), «KONG SVERRES TOG OVER VOSSEFJELLENE»

Da kong Olav 5. døde 17. januar 1991, strømmet folk til Slottsparken og tente lys for å hedre den døde kongen. I middelalderen var kongens død først og fremst knyttet til hemmelighold. Grunnen var at en konges død åpnet for en situasjon der alt kunne skje. I løpet av to år – fra 1202 til 1204 – døde fire norske konger, tre av dem av unaturlige årsaker. Resultatene av deres død var imidlertid høyst forskjellige, og paradoksalt nok var kompliserte tronskifter ofte de mest vellyke på lengre sikt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Ytre høyre

Har invitert AFD til «remi­gra­sjons­kon­fe­ranse»

Leseliste for vår tid

Stadig større deler av samfunnet vårt blir styrt av algoritmer. Hannah Fry forsøker å vise oss hvordan vi kan vinne tilbake kontrollen.

Israel

Survivors guilt i Iron Dome. Morten Traavik skriver fra Gazaom­rin­gelsen.