Først gang jeg møtte Torleiv Grue var i et radiostudio mot midten av åttitallet, sammen med lyrikeren Øyvind Berg. Jeg skulle intervjue dem om Bergs gjendiktning av Kenneth Patchen. En helflaske Concorde ble plantet i bordet, og dermed var vi i gang. Røff og intelligent modernisme – og brandy!
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
