I mine tidligste barneår var jeg med foreldrene mine på besøk hos tante og onkel i Oslo. I vakkert vårvær tok onkel meg med til et underlig skue. Hjemme i bygda kunne jeg fortelle om en lang og tynn feier med svart flosshatt, trolig på veg opp på taket for å feie pipa. Feieren het visstnok Håkon. På plassen under balkongen der han og den noe rundere hjelpesvennen stod, gikk barn og voksne, vinket med flagg og ropte hurra. Mange spilte horn eller slo på trommer.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
