Ideer

Skolemeisterens kulturkanon

Det finst ikkje eitt kulturelt Norge, med eitt felles språk, med eitt sett av felles, omforeinte verdiar, skriv Lars Ove Seljestad.

Lars Ove Seljestad24. jan. 2017

Det var vel her like etter nyttår at skolemeisteren vår, sitjande utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen, steig ned frå parnasset og kunne forkynna for det norske folket at han hadde fått ei openberring. Innsikta han hadde fått var komme til han i form av ein idé om å setta ned eit politisk (?) utval som skulle arbeida ut ei liste over dei aller mest sentrale norske kunst- og kulturuttrykka til alle tider, med andre ord eit godt stykke bakover i fortida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Grav­skik­ker endret seg mye i overgangen fra hedendom til kristendom. Derfor er det ikke alltid lett å vite hva vi egentlig har funnet.

For å forstå Pisa-sjokket i ungdoms­skolen, må vi gå ti år tilbake i tid.

Danske Anna Balslevs «Fruen fra havet» er fornøyelig og gjen­nom­ført, men tidvis er det som om regi og tekst ikke helt spiller på samme lag.

Gravskikker endret seg mye i overgangen fra hedendom til kristendom. Derfor er det ikke alltid lett å vite hva vi egentlig har funnet.

For å forstå Pisa-sjokket i ungdomsskolen, må vi gå ti år tilbake i tid.

Danske Anna Balslevs «Fruen fra havet» er fornøyelig og gjennomført, men tidvis er det som om regi og tekst ikke helt spiller på samme lag.