Vi er alle saman dyktig leie av diskusjonar om den såkalla krisa i humaniora. Ikkje minst fordi alle ekte humanistar veit at «krise» tyder «vendepunkt». Og der har altså ikkje kome noko vendepunkt i dei snart 40 år denne krisa har stått på dagsordenen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn



