I dag er det Bloomsday, oppkalt etter den ene av hovedpersonene i James Joyce’ mastodontverk Ulysses: Leopold Bloom (en middelaldrende, grublende annonseakkvisitør) – den andre er Stephen Dedalus (en ung student, poet og drømmer) og på en måte er de hverandres antipoder; den ene er livets skolelys, den andre er skolens skolelys, men hva er det med denne boken som virker så avskrekkende, ettersom jeg ofte møter kollegaer og venner som alltid sier at de har begynt flere ganger, og like mange ganger gitt opp?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
