Basseng til besvær

Svøm, vesle pode, ta dine første tak i en fjellkulp eller salt sjø eller i fostervannets indre alterring, svøm, vakre søster, svøm vesle bror, bortenfor de blånende kommunebasseng, bortenfor ubehagets tilgjengelighetstematikk, svøm, før eller senere, men helst ikke senere, nei, bli ikke stor uten å beherske badingens velsignende brysttak eller ryggleie eller propellteknikk, to hundre meter, minst, uten nøling og pesing og svelging av farvannets uedle dråper, svøm uten å lage bølger, uten å frykte den synkende tilstand, svøm, bli sikker i din sak, og foreldre, gjør som ørnemor, sjekk ferdighetene i rett stund, kast de små i de fuktige svømmepytter så snart tiden er moden, uten nølende ettertanke, uten tvil og tårevått farvel, syng den naturlige seleksjons sang, og se, kan hende småtassen forserer det våte element, slik ørneungen finner vingens kraft idet moderfuglen slipper sin arvtaker utfor stupet, fly, min elskede, finn luftbølgens bærebjelke og hekt deg fast, kanskje kommer du sigende, med majestetiske vingeslag, innover viddene, kanskje jeg aldri ser deg igjen, Vesleørn, men nye egg skal klekkes, nye sveveferdigheter prøves, og omsider er den genetiske presisjon perfekt, likedan med menneskebarnet, som kanskje behersker møtet med det våte element og erverver sin svømmeteknikk på et ørlite øyeblikk, og se, svømmeren er forankret i selve livet, og livet leves som kompetent sjømann eller geolog eller gitarselger eller lærer, ja, kan hende du blir lærer, barnet mitt, og gir oppvoksende sjeler evner utover de nevenyttige, men uansett, poenget er: Svøm, vesle pode, svøm.