Sarah Bernhardt var av jødisk avstamning, men hadde fått katolsk skolegang, var døpt og regnet seg først og fremst som franskmann. Like fullt var hun ikke det minste i tvil om kaptein Alfred Dreyfus’ uskyld – hun var i det hele tatt sjelden i tvil om noe som helst, forteller biografen Robert Gottlieb. Oppfatningene i hennes vennekrets, ja i familien, var i høyeste grad delte. Da Dreyfus ble kjent skyldig i landsforræderi under rettssaken i 1894, ble familiesituasjonen uutholdelig og fredelige forbindelser mellom mor og sønn ble umulige. «Jeg kjenner deg ikke lenger», ropte Sarah til sønnen Maurice og kastet servietten i gulvet under en av de uunngåelige søndagslunsjene. Maurice ble så sint at han sluttet å snakke med moren og trakk seg tilbake til Monte Carlo med sin kone og deres første datter, Simone.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
