Åse Brandvold

Rikke Løe Hovdal

#fff

#000

Minorg-leder Qasim Ali advarer mot at unge eksponeres for en glorifisert gangsterkultur. 

– Det var ikke bare dem som kom fra dårlige kår, som ble kriminelle.

Qasim Ali mimrer tilbake til oppveksten i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Noen i omgangskretsen hans ble kriminelle. Det var også ungdom fra familier med god råd. Livene deres ble langt fra glamorøse, men preget av narkotikamisbruk, fengsel, paranoia og ensomhet.

– Det er drittliv, så hvorfor glorifiseres gangsterkulturen i samfunnet? spør Ali.

Han har kontaktet Klassekampen fordi han mener det er noe som mangler i den norske debatten om svenske tilstander: Koplingen mellom gangsterkultur og ungdomsvold.

Ali er en kjent stemme i de muslimske miljøene i Norge.

Han leder organisasjonen Minorg, en interesseorganisasjon for minoriteter i Norge.

For selv om voldsgraden i Norge er mye mindre enn i Sverige, har vi også her hatt en markant økning i vold blant de yngste ungdommene. SSB-tall viser at 14-åringer topper voldsstatistikken for dem under 24 år, og det gjelder i hele landet.

Ali mener det ikke er nok å vise til barnefattigdom når volden skal forklares. Han mener en normalisering og glorifisering av gangsterkultur er en del av bildet som alle voksne må ta på alvor.

Gangsterrap og gangsterkultur er stort blant barn og unge.

Advarer mot gangsterkultur

Christopher Olssøn

Stadig flere frykter at gjengene når inn til ungdom på barnevernsinstitusjoner.

29. september skrev Svenske Aftonbladet at kilder i norsk politi mistenker at Foxtrot-nettverket rekrutterer tenåringsgutter på norske barnevernsinstitusjoner. Guttene det er snakk om, skal ifølge den svenske avisa være veldig unge, og de skal ha sympatisert tydelig med nettverket.

Kripos kan ikke bekrefte denne opplysningen, men Trond Bruen Olsen, avsnittsleder ved seksjon for organisert kriminalitet i Kripos, skriver dette i en e-post til Klassekampen:

«Det stemmer at vi har registrert noen enkeltforsøk på rekruttering av unge, norske ungdommer på institusjon.»

Ifølge Kripos er det om lag 100 kriminelle nettverk i Norge, og 1200 personer knyttes til disse nettverkene.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er kjent med opplysningene fra svenske Aftonbladet om at Foxtrot-nettverket skal ha rekruttert på norske barnevernsinstitusjoner, men heller ikke hun har fått det bekreftet.

– Det har vært en mistanke om at det kan ha skjedd, men jeg har ikke fått det bekreftet, sier hun til Klassekampen.

– Men jeg vet veldig godt om risikoen for slik rekruttering. Jeg har vært i møte med politimesteren i Kristiansand om situasjonen i Agder. De veit at det er gjenger og at det er ungdom i kriminelle løpebaner som det ikke er kontroll på. Så mitt poeng er at jeg kjenner veldig godt til risikoen, legger hun til.

Agder har hatt en overetablering av private barnevernsinstitusjoner som tar imot barn fra hele landet.

Gjengene bekymrer

Den største synd i Søndre Nordstrand er å tyste, sier Sarah Gaulin.

Om ettermiddagen 26. september sto Sarah Gaulin og ventet på lokaltoget på Hauketo, sør i Oslo. Da hun oppdaget at noen ungdommer tok opp mobiltelefonene sine og begynte å filme, tenkte hun: Nå smeller det.

– Så ser jeg at en ung gutt løper på en annen gutt og slår ham i bakhodet så han ramler ned. Flere kommer til og holder ham mens de andre slår.

Gaulin er daglig leder av organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold (LIM). Inntil fredag i forrige uke var hun lokalpolitiker for Ap i bydel Søndre Nordstrand. Nå har hun flyttet fra bydelen og gitt seg i oslopolitikken.

Gaulin forteller at noen få folk prøvde å blande seg, men trakk seg ut når slåssingen begynte å eskalere. Etter hvert kom gutten seg løs, løp ut på togskinnene der han fant steiner som han kastet mot perrongen.

Det skal ha vært om lag 50 personer som ventet på tog eller buss mens opptrinnet pågikk. Gaulin ba noen ringe politiet, men ble møtt med skuldertrekk og kjefting. Hun forteller om vitner som mente det ble verre dersom politiet ble tilkalt.

Til slutt ringte Gaulin selv. Da politiet kom, og hun snakket med dem, vendte ungdommene seg mot henne og begynte å filme henne. Hun skjulte ansiktet sitt, gikk fra stedet og fikk hjelp fra politiet til å komme seg inn i en sivil politibil.

Dagbladet skrev om hendelsen. De var i kontakt med politiet som bekreftet utrykningen.

– Jeg pleier ikke å være redd for å ringe politiet, men da var jeg det, sier Gaulin til Klassekampen.

Hun våget ikke ta kollektivtrafikk mer den dagen og ringte en bekjent som kjørte henne vekk fra stedet.

– Vanlig at folk ikke ringer politiet

Fartein Rudjord

Skal vi holde unge unna kriminalitet, må vi begynne i barnehagen, sier psykolog Ingrid Grov Mannsverk. 

Sverige er inne i en alvorlig voldsbølge drevet fram av kriminelle gjenger. Ofrene er svært unge. Barn helt ned i 13-årsalderen er blitt drept.

Her til lands er vi langt unna voldsnivået i svenske byer, men også i Norge rekrutterer kriminelle ned i alder. Et ord går igjen når forskere skal forklare hvorfor noen barn og unge havner i kriminelle miljøer: utenforskap.

Psykolog Ingrid Grov Mannsverk mener vi må starte i overgangen fra barnehagen til skolen.

Fra barne- og familieetatens lokaler sentralt i Oslo forteller Mannsverk hvorfor hun mener kriminalitetsforebyggende arbeid må starte i overgangen fra barnehage til skole.

– Det beste er når vi kan være med i den overgangen. Det er en fordel hvis skolen er kjent med de ekstra behovene disse elevene har allerede før de begynner på skolen, sier hun.

Utdanningsetatens rapporterte tall over vold og trusler ved skoler i Oslo har over flere år vist at det er i 1.–4. klasse at barna utøver mest vold.

Antall voldsepisoder ble doblet mellom 2016 og 2019, og etter to rolige pandemiår, var det tilbake på samme nivå i 2022.

– Det har vært en økning i dramatiske uttrykk, sier Mannsverk.

Det er mer vold av det eksplosive, dramatiske slaget, som er veldig ­skremmende.