Åse Brandvold

#fff

Året etter ble Abida Raja født på Nesodden utenfor Oslo av pakistanske arbeidsinnvandrere. Gjennom hennes 49 år lange liv har vold vært nærmest dagligdags.

Oppveksten er preget av grov omsorgssvikt. Som seksåring blir hun sendt til Pakistan for å bo med farens familie og gå på pakistansk grunnskole. Først som trettenåring blir hun hentet til Oslo for å bo i en toromsleilighet i Iladalen med søsknene sine, deriblant den tre år yngre Abid Raja. Ingen av omsorgspersonene i Pakistan slår henne. I Oslo er det annerledes. Faren slår barna med flat hånd, et sammenrullet magasin eller en sko. Volden er en del av omgangsformen gjennom oppveksten. Abida er på sommerferie hos familien i Oslo: «Hun likte ikke at faren slo mora, for etterpå slo mora henne og søsknene. Abida likte best å være ute i sommerferiene.»

Volden blir også et gjennomgangstema når hun selv blir giftet bort til en mann hun ikke er forelsket i. Mannen hun er forelsket i, kan hun ikke få. Når hun skjønner det, rømmer hun. Men blir innhentet av familien og presset inn i et arrangert ekteskap for å redde familiens ære:

«Hvor er Gud? tenkte hun. Dette handler ikke om hva Gud vil, uansett hva de sier. Det handler bare om pappas ære.»

Høydal har ført Abida Rajas fortelling i pennen og gitt den tittelen «Frihetens øyeblikk». Boka, som av VG ble beskrevet som en bombe, ble sluppet i går bare med én dags forvarsel. Forlaget har holdt kortene tett til brystet helt fram til utgivelsen. Det skal være etter råd fra politiet. De vurderer det slik at Raja fortsatt lever i en trusselsituasjon. Ikke før søndag fikk Rajas far og ektemann boka tilsendt. VG og NRK har vært i kontakt med eksmannen, som befinner seg utlandet. Han ønsker ikke å kommentere boka, som han ennå ikke har rukket å lest. Flere medier har også forsøkt å få faren til å kommentere boka. Et familiemedlem har sagt til NRK at ingen ønsker å uttale seg foreløpig. Det gjør selvsagt boka kontroversiell at eksmannen ikke får samtidig imøtegåelse. Samtidig finnes det flere kilder journalisten kan gå til for å få dokumentert volden. Blant annet tre rettssaker. Høydal peker i sitt etterord på mangelen ved å få eksmannens opplevelse inn i boka. «Det kunne gitt en dypere forståelse av samspillet mellom ham og

Abida, og om hvordan det er å leve som norsk-pakistansk mann», skriver han.

Hvordan menn også er ofre for æreskultur, blir uansett dokumentert i boka, der Abid Raja bidrar som kilde. Når søstera Abida rømte hjemmefra, skal faren ha snakket om å drepe henne og at brødrene skulle få oppdraget.

 på veien til forandring må være at vi begynner å snakke sant om de ulykkelige ekteskapene og synet vårt på kvinner.»

«Selv ikke hennes egen politikerbror er klar over hvordan det står til. De lever i parallelle virkeligheter»

Æreskulturen

Sarah Gaulin

Sylo Taraku

Håkon F. Høydal

Åse Brandvold