At dödsteda
Eg har hatt ein eksistensiell runde som starta med rydding og forsøksvis kasting. Spelejobbar, kontraktar, prosjekt, manus, sjølvutvikling, songar til fest, Nyquist-tekstar. Gamle orgelpiper. Hummar og kanari. Her rauk historia mi på søppeldynga, og der ligg det ein tung symbolikk. Er den ikkje meir verd? Er eg ikkje meir verd?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn