Kjartan Fløgstad

Livet som innsats

Gyldendal 2026, 398 sider

Kjartan Fløgstads første selvbiografiske roman, «Livet som innsats», gir en unik inngang til materielle og idemessige betingelser for noen av hans beste romaner, fra «Dalen Portland» (1977) til «Grand Manila» (2006). Å kalle boka «selvbiografisk» er likevel misvisende. Romanen er et portrett av et kollektiv, ikke et individ. «Livet som innsats» skildrer barn og ungdom oppvokst ved smelteverket i Sauda, i det Fløgstad kaller «industrialismens lykkelege augneblink». Tidlig i høstens utgivelse lurer jeg på om han går seg vill – ikke i skogen som flytter tregrensa opp liene rundt Sauda, men i språket, i romanens framstillingsform. Hvis Fløgstad er grunnleggende skeptisk til såkalt virkelighetslitteratur, hva representerer da denne romanen?