50 år etter Maos død, sto jeg ved liket hans

50 år etter Maos død sto jeg ved liket hans. For Kinas ledere er formannens arv fortsatt kinkig.

Yohan Shanmugaratnam, Beijing, Yuzhou og Shanghai

På utstilling: Folkerepublikken Kinas første leder Mao Zedong døde 9. september 1976. Bildet ble tatt i Beijing tre dager seinere. FOTO: AFP/XINHUA/NTB

I en av Beijings gamle smågater, såkalte hutonger, sitter en middelaldrende fyr utenfor det lokale vinutsalget. Han røyker. I skumringen skimter jeg en T-skjorte med logoen til den amerikanske rapgruppa Wu-Tang Clan, men når jeg kikker nærmere etter står det «Hu-Tong Clan».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

På sengekanten

Reidun Kjelling Nybø

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

«Konkurransen tiltar. Det ville jaget etter suksess gjør bestrebelsene stadig mer ytre. Små grupper som tilfeldigvis har arbeidet seg opp gjennom dette ville kunstner- og billedkaoset, forskanser seg i sine erobrede posisjoner. Publikum står tilbake og ser uforstående på, mister interessen for en slik kunst og vender den rolig ryggen.»
— Vasilij Kandinskij i "Om det åndelige i kunsten", 1912

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn